På an igjen

Hva er fordelen med å bo i 3. etasje? At man, medregnet trappene ned til carporten på baksiden, har fire etasjer med trapper å løpe i 🙂

I går var det 10 dager siden forrige treningsøkt. Det er et eller annet som foregår i kroppen min, for jeg har vært utrolig slapp og hatt hovne lymfekjertler på steder jeg ikke visste at man har lymfekjertler. I går var heldigvis formen betraktelig bedre, men dørstokkmila var hard, og jeg kom ikke lenger enn til trappene. Like greit, for trappeintervaller er absolutt effektivt nok! Det ble 10 turer opp og ned trappene, og en spurt rundt blokka i tillegg. Naboene lurte sikkert fælt på hva jeg drev med…

Nå er det bare å krysse fingrene for at jeg at jeg klarer å hente inn formen igjen til Mosvannsløpet 23. september. Jeg merker godt at jeg har vært inaktiv en stund, men jeg har heldigvis en uke på meg til å ta igjen det tapte 🙂

Stavanger Marathon

I dag har vi tilbrakt hele dagen i Stavanger. Svogeren min skulle løpe litt første maraton, så vi tok med oss begge guttene våre innover for å være heiagjeng. Ungene var med i barneløpet, og det var helt konge!

Halvveis!

Politifolkene stod og heiet på en kollega (?) 🙂 Heiing på jobb, er det lov? 😉

En hel bøling med løpere!

Ungene hadde egen oppvarming med instruktører fra Sats Elixia. Bråkete, men morsomt 🙂

Selveste statsministeren tok turen innom for å åpne barneløpet. Stas!

Maskoten poserer! Noen av barna var LIVREDDE denne her. En jente grein så hysterisk at jeg trodde noen hadde vært slemme mot henne.

Jern-Erna kan være ganske så hyggelig, i grunnen. Ett av barna fikk klem, til og med 😉

Barna er klar for start!

Jonasen i aksjon

Det gikk ikke så fort med Isak, men han løp faktisk ganske mye på egen hånd, før han måtte bæres et godt stykke 😉

Isak mistet raskt fokus da han så ting som sjøen, båter, måker osv… 🙂 Barneløpet var ca. 600 meter langt og gikk fra Torget og ned langs Skagen.

Lettet svoger i mål på 4:14. Ganske bra til å være første maraton!

Søsteren min er så stolt av mannen sin at hun nesten sprekker 😉

Min herlige gjeng.

Neste år er planen at jeg selv skal delta – i halvmaraton! Gleder meg 😀

The Master Plan pt. 2

Først av alt har jeg en nyhet å dele: Jeg har meldt meg på mitt første løp! Er ikke helt klar for å fortelle hvor, når og hva enda, men kan røpe at det er en ganske uskyldig distanse – 3 km – så å fullføre blir i alle fall ikke noe problem 🙂

Så litt mer om planen min for å lykkes med maraton.

Den viktigste delen av maratontreningen er selvsagt løpingen.

Jeg har fulgt et treningsprogram fra boken «Maraton» (av Jack Waitz og Marit Karlsen) helt siden starten, men har fram til nå kjørt uke 1 og 2 om igjen og om igjen. Grunnen til det er a: at jeg ikke har vært i god nok form til å gå videre (uke 3 krever at man klarer å løpe uten gåpauser i 35-40 minutter sammenhengende, og det har jeg ikke vært i stand til før nå nylig), og b: ryggen min er vond og har tvunget meg til å holde igjen på trening. Heldigvis er ryggproblemet mitt nokså uskyldig, et typisk nybegynnerproblem. Uvant belastning fører ofte til plager, men etter hvert som ryggen blir sterkere og mer vant til belastningen, vil det forhåpentligvis ikke være noe problem lenger. I tillegg går jeg til kiropraktor, som virker overbevist om at han skal klare å gjøre meg god som ny 😉

Løpeprogrammet jeg følger går over 12 uker, med 3-4 økter i uken, og når dette er fullført skal jeg i teorien være i stand til å løpe et halvmaraton. Jeg er imidlertid innstilt på å ta meg god tid, og har ikke som mål å løpe halvmaraton før til neste år. Dersom jeg blir klar tidligere enn forventet, tar jeg det som en bonus.

Den viktigste grunnen til at jeg tar det så forsiktig og setter av så god tid, er at jeg tidligere har hatt et usunt forhold til trening (og ikke minst kosthold). For noen år siden var jeg å god vei til å utvikle ortoreksi (en sykelig besettelse av å spise sunt og trene). Heldigvis klarte jeg å komme meg ut av det før det ble skikkelig alvorlig. Det tok flere år før jeg fikk et normalt og avslappet forhold til mat og trening igjen, og jeg er overhodet ikke interessert i å havne tilbake der jeg var. Derfor vil jeg at løpeprosjektet skal forløpe (hoho) med et minimalt stressnivå og minst mulig fokus på kropp og kosthold. Jeg vil løpe for mestring, glede og overskudd! 🙂

Når man løper mye er det fort gjort å pådra seg en belastningsskade i ny og ne, og da er svømmebassenget gull verd. I svømmebassenget slipper man vekt- og støtbelastningen som løpingen gir. Jeg har byttet ut flere løpeøkter med svømming mens ryggen har vært vond, og har blitt så glad i svømming at jeg kommer til å fortsette med en svømmeøkt i uken framover.

Sist, men ikke minst: Yoga. Yoga gir mer fleksibilitet, økt styrke og smidighet, og bedre holdning. Alt dette er ting som hjelper til med å forebygge skader. Jeg kan litt yoga fra før, og har til nå kun praktisert hjemme i stua, men jeg vil veldig gjerne lære mer. Derfor kommer jeg til å melde meg inn på et yogastudio nå i høst.

Yoga er noe jeg vil gjøre til en daglig rutine. Yoga every damn day 😉

Løping, svømming og yoga, altså. Er det oppskriften på suksess? Følg med i neste episode, som 8-åringen min ville sagt 🙂